Melkebønder om bærekraft
«Jeg er 17. generasjon som driver denne gården – det sier noe om bærekraft!» Utsagnet kommer fra en melkebonde på Nordmøre, som sammen med flere representanter fra næringa var samla på Tingvoll i april 2024 for å diskutere bærekraft i melkeproduksjonen.
Rådgiver NORSØK
.jpg)
En stor del av verdiskapinga i landbruket og bruken av dyrkamark er knytta til melkeproduksjon.
Å overlevere gården i bedre stand til neste generasjon ligger i ryggmargen til bonden. Vårt felles gårdsbruk – jordkloden – forvaltes ikke etter samme prinsipp. Naturkrise, klimakrise og krig truer verdens evne til å produsere mat til en voksende befolkning. FNs mat og landbruksorganisasjon FAO er tydelig i sin oppfordring: Alle land må bruke alle tilgjengelige ressurser til å produsere mat.
Hva skal vi produsere?
.jpg)
Siden 2000 har 17 prosent av dyrkamarka i Møre og Romsdal gått ut av drift. Det er ikke bærekraftig.
I gjennomsnitt for fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark brukes 98,5 prosent av jordbruksarealene til grovfôr og beite, og det aller meste av verdiskaping fra landbruket er knyttet til drøvtyggere. Hvordan melkeproduksjonen utvikler seg har med andre ord stor innvirkning på vår evne til å bruke jordbruksarealene til matproduksjon i store deler av landet.
Bærekraft er mer enn klimagasser
Klimagassutslipp fra drøvtyggerne har fått stor negativ oppmerksomhet de siste 15 årene, og det påvirker landbruket. Regjeringa har en rekke mål for norsk landbruk. Økt produksjon på norske ressurser er ett av dem. Utviklinga går motsatt vei. En betydelig andel av dyrkamarka har gått ut av drift, og store beiteressurser forringes av for lite bruk. Tapte fôrressurser som erstattes med økt bruk av kraftfôr. «Melkegruppa » poengterte at klimadebatten bidrar til å forsterke denne utviklinga. Skal vi snakke om bærekraft både i landbruket og resten av samfunnet, krever det en langt breiere tilnærming. Det er nettopp dette SMART-verktøyet handler om.
Strenge miljøkrav
.jpg)
Familien Opdøl har drevet Renndølsetra siden 1740. Over store deler av landet er bonden og drøvtyggeren helt avgjørende for vår evne til å produsere mat.
Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) krever at bonden driver i henhold til norske lover, forskrifter og andre krav til næringa. En sammenligning av viktige faktorer for miljømessig bærekraft i SMART og KSL viser stor grad av overlapp. På en del områder stilles det strengere krav gjennom KSL. Dermed har norske bønder mye bra å vise til når det kommer til miljømessig bærekraft. God agronomi er en av de viktigste forutsetningene for klima- og miljøvennlig drift.
Økonomisk bærekraft
Økonomisk bærekraft handler først og fremst om bondens økonomi. Men det handler også om å vedlikeholde/fornye driftsapparatet, produsere kvalitetsprodukter og bidra i den lokale økonomien. Det er godt kjent at landbruk har store ringvirkninger for anna næringsliv. Krevende økonomi er en realitet for mange bønder. Med mange små jordstykker og lange avstander er det ikke bare å øke produksjonen for å øke inntjeninga.
Hva med bondevelferden?
Et sosialt liv, et godt nettverk og kolleger er viktige faktorer for sosial bærekraft. Den store strukturendringen i landbruket har ført til at mange bønder føler seg ensomme. Bonden jobber mye alene, og det kan være langt til nærmeste kollega.
I landbruket er det tradisjon for lange dager og «hele familien i arbeid». Spesielt kårfolk gjør en stor gratis eller rimelig arbeidsinnsats for mange. Dette er folk med erfaring, arbeidskapasitet og kunnskap som vanskelig lar seg erstatte.
Det er stort fokus på alt bonden må gjøre – og ikke må gjøre. Bondens sosiale bærekraft får ikke samme oppmerksomhet. Den haster det å gjøre noe med.
NORSØK-PROSJEKT BÆREKRAFT I GRASBASERT HUSDYRPRODUKSJON I MØRE OG ROMSDAL
Arbeidet som denne artikkelen bygger på, er en del av dette prosjektet. FNs rammeverk for bærekraftig landbruket, «SAFA Guidelines», og SMART – verktøyet er brukt som bakgrunn for arbeidet. Prosjektet er finansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune.
Som en del av prosjektet inviteres representanter fra de ulike drøvtyggerproduksjonene i fylket til å komme sammen for å diskutere ulike utfordringer med tanke på bærekraft. I denne artikkelen refereres litt av det som ble diskutert av «melkegruppa».
SMART – verktøyet sidestiller miljømessig, økonomisk, og sosial bærekraft. Det analyserer hele gårdsbruket, og hovedformålet med SMART er å bruke resultatene som utgangspunkt for diskusjoner om bærekraft. Verktøyet kan brukes til å øke både bondens og samfunnets bevissthet og kunnskap om bærekraft knyttet til ulike produksjoner og driftsmåter.